05:01:2014

Matthew Ward 5. Januar 2014

Med kjærlige hilsener fra alle sjeler som er stasjonert her, dette er Matthew. Med vintersolverv i desember kom enda en mektig innstrømming av lys, som for å hylle året som nærmet seg slutten og hilse det nye velkommen med ivrige hurrarop. Og, dersom det faktisk var en hyllest, hvor vel fortjent var ikke den! Hver eneste gang dere handlet ut fra inspirasjon sjelenivå – noe dere kanskje betraktet som kun en hyggelig gest eller ”det riktige å gjøre” – så tilførte dere lys til verden.

Det kan tenkes dere har lyst til å lese en gang til det budskapet hvor vi nevnte noen av de mange måtene på hvilke deres samfunn har generert lys i overflod. Det å føle takknemlighet for de myriader av bidrag til å gjøre verden bedre, sender ut sitt eget mektige lys i store mengder. [Det budskapet vi sikter til er 15. august, 2013.]

Ja, det gjenstår fortsatt mye som må gjøres, og det vil bli gjort. Kraften i energiene som strømmer inn styrker kontinuerlig kraften i alle tanker og følelser, så vi gjentar vår veiledning om å ikke å tenke på alle som er i nød med tungt hjerte; se i stedet for dere Jorden svøpt i det gylden-hvite lyset, slik at dette bildet, sammen med deres dypfølte ønske om forandringer til det bedre, strømmer ut i universet og returnerer med enda mer lys. Selv om det fortsatt er noen med lukkede sinn og hjerter som prøver å beholde status quo, så er forandringer i retning av fred, samarbeid og velstand for alle underveis med stor kraft, og jo mer lys de mottar, jo raskere vil de manifestere.

Vi ber dere fortsatt å være våkne og la hjertet deres kjenne etter på hva som føles riktig når det gjelder all informasjon, inkludert kanalisert material på Internett. De store mediene er fortsatt til en stor grad kontrollert, og fokuserer på det negative og på skandaler; men det er en gledelig oppmuntring at flere og flere historier om vennlighet, deling av ressurser og vellykkete tiltak initiert fra grasrota og oppover, også blir omtalt.

Journalistene tilhører den majoriteten av jordas befolkning som ikke har den fjerneste anelse om at vår familie fra universet vil komme til å forhindre de omtalte mulighetene, som at Nord Korea kunne komme til å sprenge atomstridshoder og legge store områder i ruin, eller at radioaktiv stråling fra Fukushima etter hvert ville ta livet av millioner. De vet ikke at det ikke er Gaia’s ønske at havene skal bli så varme at alt marint liv dør eller at vannet vil stige så mye at kystlinjene flytter seg milevis innover i landet, så dette kommer heller ikke til å skje. De fleste av jorden befolkning vet heller ikke at de fremherskende energiene er av en slik art at de stimulerer nasjonale ledere til dialog i stedet for å gå til krig, eller at økonomiske og diplomatiske diskusjoner foregår bak scenen, eller at mange millioner sjeler opplever det de hadde valgt i sin livsplan for å balansere ut tidligere liv og utvikle seg videre.

Dere vet dette, kjære familie, så kast dere ut i dette nye året med oppløftede hjerter og positive tanker og fortsett å spre lyset i deres verden. Dere ER de forandringene dere ønsker dere!

Herfra og utover snakker jeg som Matthew, helt på egne vegne. Jeg har bedt min mor kopiere innen respons vi fikk på vårt budskap i desember: Ditt budskap var herlig bortsett fra at du unnlot å nevne at Jesu fødsel er grunnen til at vi feirer denne julehøytiden. Jeg betrakter med selv som åpen av sinn og intuitiv, men det du sa om at Jesus ikke ble korsfestet er ikke til å tro. Hvordan kan en som er så høyt utviklet som deg ikke vite en så viktig ting?

Denne innskriveren er en av mange, mange mennesker som tror på den bibelske historien om korsfestelsen. Det å vite på bevisst nivå den sannhet dere kjenner på sjelenivå er en svært viktig del av dere utvikling, og det å holde fast ved en tro basert på usannheter hemmer utviklingen. Dette er grunnen til at jeg tenkte det kunne være til hjelp å fortelle hvordan jeg vet at bibelen avviker dramatisk fra det som er sant. Gud svarte: ”Ja, tiden er inne for det nå”, så da skal jeg gjøre det.

Jeg har alltid snakket ut fra min personlige viten som Matteus, apostelen – dette er det av mine liv som er best kjent i dag – samt de tusener av andre liv som begynte da Erkeengelen Mikaels mektige energi manifesterte den første person i dette universet. Den kumulative kunnskapen fra alle de personligheter jeg har vært inkarnert som har gjort at jeg kan snakke om ting jeg ikke hadde bevisst kunnskap om i det livet hvor jeg ble kjent som Matteus, apostelen; jeg skal imidlertid dra veksler på all denne kunnskapen når jeg nå forteller dere om mitt liv med Jesus.

Min mor har visst om dette livet mitt som Matteus helt siden vi begynte våre konversasjoner, for tjue år siden, og da hun spurte meg om jeg noen gang ville nevne dette i budskapene mine, fortalte jeg henne at jeg kanskje en dag ville gjøre det, men identiteten som apostel er ikke så viktig. Det som erviktig er at den informasjonen hun mottok fra meg og de andre blir respektert i seg selv. Nødvendigheten av at leserne av bøkene og budskapene intuitivt kjenner på sannheten i informasjonen og at de gir veiledning som hjelper dem til å høre, stole på og handle etter ”sin indre stemme” i alle situasjoner i livet, er en av de primære grunnene til vårt mor-og-sønn samarbeid.

Nåvel; mange mennesker tror at alt som står i Bibelen er sant fordi de har blitt fortalt at det er ”Gods ord”, skrevet av individer som er inspirert av Gud.

Slik er det ikke. De utallig feilaktige delene av Bibelen omfatter de feilene som ble gjort i oversettelsen av Arameiske og Greske nedtegnelser – en av den er ”barnet i krybben” – i tillegg til oversetternes tilpasninger for å få det til å passe med sin egen tro. Disse ble ytterlige forsterket med mer av det samme i senere oversettelser; de mest alvorlige avvik fra de opprinnelige, autentiske nedtegnelser er imidlertid de utelatelser og tillegg som bevisst var ment å føre leserne bak lyset.

Deler av det Gamle Testamentet kom fra de tidlige kirke- og statsledere. Individet hadde et nærmere forhold til Gud i den tiden, og for å få befolkningen til å handle i samsvar med ledernes ønske om kontroll og rikdom, var det nødvendig at de ”økte avstanden” mellom folket og Gud. De kokte sammen et bilde av en Gud full av vrede som fortalte noen av folket at andre var deres fiender, gå ut og drep dem; og som fortalte en far at han måtte drepe sin sønn for å bevise at han adlød Guds befalinger.

I løpet av de påfølgende århundrer forfattet de øverste ledere i den Katolske Kirken religiøse regler og kalte dem ”Guds Lover”, i den hensikt å konsolidere sin makt over massene og skaffe seg stadig mer enorme rikdommer. For å øke avstanden mellom folket og Gud, innførte de et sjikt med helgener; og for å opphøye seg selv instituerte de den pavelige ufeilbarlighet og etablerte Vatikanet som en selvstendig stat. De klekket ut den absolutt plettfrie unnfangelse, hvorved Maria ble gravid, hvilket gjorde henne til den jomfruelige mor til Jesus, for å overbevise massene om at han er “Guds eneste sønn”.

Jeg skal fortelle dere hvor Jesus kom fra. Den sjelen som årtusener senere inkarnerte som Jesus hadde sin opprinnelse i Kristuslysetsˡ rike, det kosmiske riket nærmest Skaperen, hvor de første sjelene, erkeenglene, ble skapt. På et eller annet tidspunkt ble det neste riket, Englenes rike, skapt, og deretter de høyeste guder og gudinner. Disse sjelene ble gitt valget mellom å fortsette å være det rene kjærlighet-lyset, Skaperens energi-essens – det var valget til det Høyeste Vesen i dette universet som mange kaller Gud – eller å inkarnere. En av de sjelene som valgte det siste er kjent i dette universet som Sananda. Denne sjelen har hatt liv i sivilisasjoner over alt i kosmos og er ”forelder”, eller mer presist, den kumulative sjelen til den personen dere kjenner som Jesus.

For å fortsette om Bibelen, mye av den mest usannferdige informasjonen er tilskrevet de fire apostlene, og på et eller annet tidspunkt i historien ble de gitt helgenstatus. Noen av de skriftlærde hevder at Lukas og jeg kopierte deler av hva Markus skrev i sitt evangelium og tok det inn i våre egne, men jeg undrer meg over hvorfor de ikke nevnte Johannes – de blatante løgnene som ble satt inn i våre evangelier ble satt inn i hans også. Noen moderne versjoner av Bibelen har sluttet å omtale oss som helgener; i min mors gamle og velbrukte King James’ utgave av Bibelen står det som St. Matteus Evangelium, og hun vil hjelpe meg med å få frem poenget ved å kopiere inn de delene jeg ber henne om.

Først vil jeg likevel beskrive Jesus og Maria Magdalena så dere kan se dem for dere når jeg snakker om dem. Jesus var utadvendt, ikke så livlig som Maria, men alltid med et behagelig vesen. Han var det jeg ville kalle en person det står respekt av - høyere enn de fleste menn, slank, men sterk og muskuløs, med en rakrygget holdning. Hans lyse hud var brunbarket av år i solen, og de grå øynene hans fikk av og til et blått anstrøk; håret hans var lys brunt og langt, slik stilen var på den tiden, men han holdt alltid sin bart og sitt skjegg veltrimmet. Maria var usedvanlig vakker og frydefullt attraktiv person, en varm og sjarmerende ung kvinne. Av utseende var hun relativt liten, lys i huden og hadde glitrende brune øyne og brunt hår som flommet ned over skuldrene.

Begge to var født inn i velrespekterte overklassefamilier, intelligente, godt utdannet i forhold tid tidens norm, og de var de aller beste venner i mange år før de giftet seg. De hadde en stor, lykkelig familie og etter lange liv mettet av opplevelser, forlot de kroppen sin og beveget seg videre til nye liv i Guds tjeneste i andre deler av dette universet; imidlertid vil alltid deres lys-kjærlighetsenergi være med alle sjeler på Jorden, som overalt ellers.

Men jeg går visst litt for fort frem og langt utenfor St. Matteus Evangelium. Som ung mann begynte jeg å skrive daglige notater om interessante møter, og på samme måte som før jeg møtte Jesus, var disse notatene bare ment som referanse til hendelser og som jeg kunne glede meg over å lese når jeg ble gammel.

Mine nedtegnelser begynte ikke med slektskapet fra Abraham til Josef, Jesus’ far, mens siden St. Matteus evangeliet så gjør, skal jeg snakke om det. Adskillige måneder etter at jeg møtte Jesus ble denne slektskapslinjen presentert for meg av en mann som hadde kopiert den fra en annen manns notater, som hadde kopiert en annens nedtegnelser og så vider og så videre. Jeg stakk den listen jeg skrev inn i dagboken min med en kommentar at nøyaktigheten av det jeg hadde blitt fortalt ikke kunne verifiseres. I samfunnet den gang hadde de fleste ikke lese- og skrivekunnskaper og slik hadde det seg at de fleste historiske fortellinger og legender ble formidlet fra den ene generasjonen til den neste muntlig, og de aller fleste var innforstått med at slike gjengivelser ofte var påpyntet eller at detaljer var glemt gjennom på hverandre følgende fortellere. Og like fullt ble dette til bibelsk ”historie”.

Det neste som følger i St. Matteus evangeliet er: ”Nå var altså Jesus Kristus fødsel på dette viset: Da, alt mens hans mor Maria ble ekteviet til Josef, før de var sammen, ble det funnet at hun bar Den Hellige Ånds barn.” ….”Josef kjente henne ikke før hun hadde båret frem sin førstefødte sønn: og de gav ham navnet Jesus.” Intet av dette sto i mine nedtegnelser, og hvorfor skulle det det? Jeg møtte ikke Jesus før mange år senere og verken han eller noen av hans foreldre fortalte meg noe som antydet noe slikt. Ikke desto mindre ble dette tilskrevet meg, og tatt inn også i de andre evangeliene for å bygge opp under den Katolske Kirkens versjon om Jesus’ fødsel.

Videre var alle mine notater om Emmanuel, det navnet alle kalte ham ved. Jeg vet ikke hvorfor de bestemte seg for at i Bibelen skulle hans navn være Jesus, og det er jo merkelig, for når man ser nærmere etter, så ble også følgende skrevet inn i det samme kapittelet. ”…. Og de skal kalle ham ved navnet Emmanuel.” Det er fordi dere kjenner ham som Jesus at jeg alltid har referert til ham med det navnet.

Dette var i sannhet tøffe og vanskelige tider preget av brutalitet. Nedslaktingen av guttebabyer og guttebarn er sant – det skrev jeg imidlertid ikke noe om i mine notater – det er også Jesus’ families flukt til Egypt og deres tilbakevenden da det igjen var trygt. Jeg noterte ned det de fortalte meg om det de da hadde opplevd, så vel som mange andre høydepunkter i familiens liv, i løpet av mange hyggelige kvelder jeg tilbrakte sammen med Jesus, hans søsken og deres foreldre. Ofte var Maria Magdalena der også og konversasjonen var livlig. Vi snakket Arameisk, men grep innimellom til gresk for å finne presise uttrykk, og det var mye latter fordi vi snakket ikke alltid om alvorlige ting. Jesus lyttet alltid årvåkent til det som ble sagt, uansett hvem som snakket, og mang en gang så jeg øynene hans glitre når Maria opprømt fortalte om det ene eller det annet.

Som deltidslærer for studenter på grunnivå og for viderekommende studenter – det fantes ikke noe ord for privatlærer da – var det nærmeste jeg kom til å være skatteinnkrever at jeg møtte Jesus på gaten hvor noen menn var travelt beskjeftiget med å kreve inn skatt og føre regnskapene. Jeg gjenkjente ham fra en liten gruppe mennesker jeg tilfeldig hadde møtt kvelden før, så jeg hilste på ham, han inviterte meg til å slå følge med ham, jeg så gjorde og vi pratet sammen mens vi gikk videre. Det er slik jeg skrev om vårt møte, sammen med oppdagelsen at vi begge var glade i vannsport og hadde en felles bekjent og Jesus fortalte at han nylig hadde tatt til å tale offentlig.Dette var det punkt i dagbøkene mine hvor mine notater om vårt vennskap startet, og jeg skrev om det i første person – det var mine opplevelser.

Imidlertid, ifølge i St. Matteus: ”Og da Jesus begav seg videre derfra, så han en mann, ved navn Matteus, som satt der de tok i mot skattepenger: og han sa til ham, Følg meg. Og han reiste seg og fulgte ham.” Åpenbart falt det dem ikke inn, de som forandret mine notater, hvem nå de måtte være, at det var merkelig at Matteus ville skrive så klossete og kort om en opplevelse som forandret has liv, ogenda merkeligere at vårt møte fant sted etter ”bergprekenen” som ”jeg” tidligere hadde skrevet om i St. Matteus evangelium. Det forklarer likevel hvorfor jeg ble betraktet som en skatteinnkrever som ble en disippel.

Jesus kalte oss ikke disipler. Etter at han ble kjent for sine taler og belæringer, var det noen av Sanhedrinerne som begynte referer til folk som overvar samlinger hvor han talte, som ”hans disipler”. Når de gjelder de tolv som Bibelen omtaler som disipler, møtte Jesus hver enkelt av oss på sine reiser rundt Genesaretsjøen i Galilea og vennskap oppsto, men han ba aldri noen av oss om å gi opp våre yrkesliv og ”følge” ham. Jeg var så heldig at jeg bodde i nærheten av ham, hvilket gav meg muligheten å glede meg over hans selskap oftere enn de andre ”disiplene” hadde mulighet for å tilbringe tid sammen med ham.

Ifølge St. Matteus evangeliet: “Disse tolv sendte Jesus ut og befalte dem” … ”Helbred de syke, rense de spedalske, la de døde oppstå og kast ut djevler.” Det tilskriver oss evner ingen av oss hadde! Men vi visste om Jesus’ evner og hvordan det hadde seg at han hadde tilegnet seg dem, så da vi var ute på båttur en gang, så var det ingen grunn til at jeg skulle skrive i dagboken min at vi alle var ”overveldet og forundret” over at ”selv vindene og sjøen syntes å adlyde ham!” og det gjorde jeg heller ikke.

I St. Matteus, etter at Jesus møtte to menn “som var besatt av djevelen” kastet han dem ut og satte dem i en griseinnhegning som ”førte ned en voldsomt bratt skråning ned i sjøen hvor de omkom i vannet.” …. ”Og, se!, hele byen kom ut for å møte Jesus og da de så ham, bad de ham innstendig om å reise derfra.” Da Jesus fortalte om hendelsen til meg, etter at han jaget ut i lyset de vesenene som plaget og pinte menns sinn, så fortsatte han alene på sin vei inntil han og jeg møttes, og det er slik jeg skrev ned mine notater om det.

Evangeliets versjon av Jesus som tilbrakte førti dager i villmarken hvor han nektet å la seg friste av djevelen, er en fryktelig utbrodering av et kort notat i dagboken min: Jesus likte å tilbringe tid alene i Naturen, hvor han kunne tale med Gud eller fundere over livet uten å bli forstyrret og, på samme måte som andre som kjente ham godt, respekterte jeg det ved å holde meg på avstand.

Det som ble kjent som “bergprekenen” var en eller annens sammenstilling av mine omhyggelige notater fra en hel rekke samlinger hvor Jesus talte, tilhørerne stilte spørsmål og han svarte – det var mye toveis kommunikasjon i begynnelsen. Men etter hvert som ord om hans belæringer spredte seg og folkemengden vokste, lyttet folk uten å avbryte og han snakket om de mange ting som etter hvert ble til ”prekenen”. Jeg kalte det ikke det. Jesus var ingen predikant, han var en lærer som lidenskapelig delte av sin lærdom. Han visste at det var hva han var ment å gjøre, og det var den store forskjellen mellom ham og alle andre – hans bevisste sinn var alltid i kontakt med hans sjel og han levde deretter.

Bergprekenen ivaretar mye av hans visdom og opplysning, og selvfølgelig er jeg takknemlig for det, men det er likevel mange av hans viktige belæringer som jeg hadde skrevet ned i mine notater, som ikke er tatt med, så som hensikten med mange liv i inkarnasjon, og at alle sjeler er Ett og ikke kan skilles fra hverandre. Gud er alt som eksisterer i verden – alle mennesker, dyr, planter, vann og hav, luften og jorden er deler av Ham og er hellig for Ham. Jesus gjorde ingen notater om sine belæringer og han var glad for at jeg gjorde det.

Men alt i mine dagbøker som kunne underminere de korrupte ledernes autoritet ble utelatt i St. Matteus’ Evangelium og mesteparten av det som står i det evangeliet stammer ikke fra mine nedtegnelser. Jeg hørte aldri Jesus si til noen “…. vil stå i fare for å havne i helvetes ild” eller …. ”den som gifter seg med henne som er fraskilt begår utroskap.” Han snakket om hvordan gudelige tanker og handlinger gjorde livet bedre, ikke om ”skammelig” atferd – det ville ha vært dømmende og stikk i strid med det han faktisk fortalte folk, ”Døm ikke, så vil du selv heller ikke bli dømt.” Jeg hørte ham aldri snakke om at synder ville bli tilgitt – han sa at ”synd” var en svakhet i ens verdier eller handlinger og han fortalte tilhørerne mange, mange ganger om viktigheten av at de tilgav andre. Han ville aldri ha sagt, “Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred til Jorden; Jeg kom ikke for å bringe fred, men et sverd” – det ville vært i konflikt med all hans lære.

I “Lignelsene” høres det ut som om Jesus snakker i sinne – aldri noen gang i alle de mange samlingene hvor jeg var tilstede, små eller store, gjorde han det. Og, til forskjell fra alle lignelsene, så snakket han likefrem og klart slik at tilhørerne ville forstå - han ønsket å opplyse folk, ikke forvirre dem eller skape tvil. Det er et lykketreff – eller kanskje heller manglende forståelse av hva han mente – at de som så drastisk endret på mine nedtegnelser beholdt ”Dere er verdens lys,” ”La deres lys skinne…” og mange av hans øvrige referanser til lyset.

Å nevne alle steder det er manglende samsvar mellom mine notater og St,. Matteus Evangelium ville kreve at jeg kommenterte det meste gjennom hele dette evangeliet, men de mest kritisk alvorlige tilføyelsene er ”det siste måltid” og Jesus’ korsfestelse og gjenoppstandelsen. Det er mulig at “det siste måltidet” kan ha vært avledet fra mine notater om en av de sjeldne anledningene hvor Jesus og alle vi tolv var samlet på samme sted og vi hadde en storartet middag for å feire et eller annet. Dette var etter at han og Maria Magdalena hadde giftet seg og hun var der også, men det var mange måneder før korsfestelsen er hevdet å skje. Jesus gjennomførte ikke den gudstjenesten som ble kjent som ”den hellige nattverd”, ei heller sa han: ”I sannhet sier jeg dere, at en av dere skal forråde meg,” og alt derfra og utover i St.Matteus’ Evangelium er også fabrikkerte usannheter.

Mange måneder sener noterte jeg ned hva jeg overhørte at to menn diskutere nær tempelet: Sanhedrinerne mente at det å korsfeste Jesus ville gjøre ham til martyr og gi enda mer kraft til hans budskap, så de bestemte seg for å piske ham og forvise ham fra landet – det ville bringe ham i vanry i folks øyne slik at de snart ville glemme ham.

Da jeg fortalte dette til Jesus, sa han at han kunne ikke unngå å bli slått og forvist – og som jeg noterte meg i dagboken min, sanset jeg at han mente det var viktig å la det få skje. Det gjorde det, og kort tid etterpå reiste han og Maria Magdalena av gårde til det Fjerne Østen, hvor de visste at de ville bli ønsket velkommen. I mange av våre tidlige samtaler hadde han fortalt meg om sine yngre år der, da han lærte av mestrene å utføre det Bibelen kaller “mirakler”, men Jesus fortalte folkemengdene at alt det han kunne gjøre, kunne også de.

Opp gjennom årene holdt vi kontakten gjennom brev i ny og ne, og når et brev kom fra ham, stakk jeg det inn i dagboken min – på det tidspunktet var det allerede dusinvis av dem. Å finne nye studenter krevde at jeg flyttet fra tid til annen, hvilket gav meg rikelig anledning til å møte mennesker som hadde hørt at jeg kjente Jesus og ønsket å høre om hans lære. Fra tid til annen traff jeg Lukas, som tid om annen hadde nyheter om de andre “disiplene”, men bindeleddet mellom oss alle var Jesus, og etter at han reiste var det ikke mer enn naturlig at vi alle gikk våre egne veier.

Etter min død langt opp i årene, fant vertshuseieren kisten min hvor jeg oppbevarte alle mine dagbøker. Med tid og stunder falt de i hendene på noen i regjeringen og, før de ble brent, ble de grunnlaget for Evangeliet ifølge St. Matteus.

Det jeg har fortalt dere forringer ikke det minste grann Jesus’ kraft eller hans presise belæringer!Sannheten om hans liv – han hadde kone og barn, og han hadde drømmer, idéer, håp, venner, opposisjon, skuffelser, hjertesorg og lykkelige tider som andre mennesker – hedrer hans lære mye høyere enn religionens falske påstander om at han var ”Guds enbårne sønn” gjør.

Ei heller betyr noe av det jeg har fortalt at mennesker som tror at Bibelen er Guds ord at deres godhjertethet er noe mindre – de er simpelthen feilinformert. Hver eneste sjel har sin egen reise inn i sannhetens lys og det finnes ingen tidsbegrensning – sjelens liv er evig. Dersom en av dine kjære ikke befinner seg på samme vei som deg selv, så fortsett tillitsfullt på din egen vei og respekter deres guddommelige rett til å velge sin.

Og nå, elskede familie på Jorden, taler jeg igjen for alle oss som er stasjonert her. Hvert eneste øyeblikk er vi ved deres side i ånd og betingelsesløs kjærlighet.

KJÆRLIGHET og FRED
Suzanne Ward

Note from Suzy: Please don’t ask me to put you on a message distribution list. If you would like to receive the messages directly, please join the Yahoo group—the link is at the top of “Matthew’s Messages” page on www.matthewbooks.com. Print editions of the six books can be ordered on that site, but the E-books are available only at Amazon.com.

 Oversetter: Leif 

Kilde: http://www.matthewbooks.com/mattsmessage.htm ( i skrivende stund er ikke den hjemmesiden oppdatert pga Suzy Wards pc-tekniske problemer, men den vil bli postet der på engelsk, dersom dere ønsker å sjekke ut hva den engelske teksten sier, for å være sikre på at budskapet er tilstrekkelig presist oversatt og at dere derfor har forstått budskapets innhold korrekt. Teksten jeg har oversatt kommer fra http://goldenageofgaia.com/ fordi den ennå ikke var lagt ut på hjemmesiden, men den er verifisert fra Suzy Ward pr telefon.)

Jeg har heller ikke gått inn i noen norsk bibel for å se hvordan teksten står der. Jeg har oversatt så direkte og presist jeg kan fra den engelske bibelutgaven som kalles King James’ Bible.

ˡ Jeg har valgt å oversette “the Christed realm” med Kristuslysets rike. Grunnen er at Jesus tilsynelatende fikk tilnavnet Kristus på grunn av det lyset han utstrålte, som jo var fra en atskillig høyere dimensjon.